Endelig ferie – og i år skal vi faktisk reise. I mange år trodde jeg at ferie var det beste botemiddelet for utbrenthet. At noen dager med sol og strand skulle fikse alt.
Spoiler alert: Det gjorde det ikke.
For selvom ferie kan bety reise, oppleve, slappe av, nyte og lade batterier – så er ferie også
totalt brudd på rutiner. Det er kaos, ingen alenetid, store forventninger og mye som skal skje.
Og for meg har ferie derfor ofte hatt motsatt effekt – og ført til at jeg kommer hjem fra ferie enda mer utbrent og sliten enn da jeg dro.
«EKSPERT PÅ Å BLI UTBRENT»
Nå er jeg så god på dette at jeg kaller meg selv «ekspert på å bli utbrent», fordi jeg er rett å slett blitt ekspert på å klare å springe med hodet først i veggen. Duracellkanin, arbeidsnarkoman, «har ikke ro i ræven» og stresset er kanskje de første tingene mange av mine venner vil bruke til å beskrive meg, noe som i mange tilfeller har gitt meg mye i livet, men det har jo også ført til at jeg er på min tredje?/fjerde? runde med utbrenthet.
Men én ting har jeg bestemt meg for: Dette er min siste dans med utbrentheten.
Og har jobbet beinhardt siste 1,5 årene for å sørge for nettopp det. Selvom jeg ikke tør å kalle meg «kurert» helt enda, så er jeg på et bedre sted enn jeg har vært på nesten seks år og har lært meg så mye om meg selv, utbrenthet og rutiner de siste årene.
Derfor vil jeg dele noen av de viktigste tingene jeg har lært – spesielt med tanke på hvordan man kan unngå å komme hjem fra ferien mer utslitt enn da man dro.
DU TRENGER IKKE REKKE ALT:
En av de største fellene jeg har gått i hver eneste ferie, er å prøve å få maks ut av hver eneste dag.
«Nå skal vi kose oss!» Og det betyr tydeligvis at vi skal stå opp tidlig, spise fancy frokost, finne på noe gøy, være sosiale, fikse noe hjemme, legge ut koselige bilder og være på konstant ferie-high.
Vi sier ja til alt! Familieselskaper, vennetreff, dagsturer, hagefester, overnattinger og kanskje en liiiten runde oppussing «mens vi likevel har fri».
Og plutselig er det ikke egentlig ferie lenger, det er bare et annet type stress.
Men la meg være helt ærlig: Å prøve å få mest mulig ut av ferien har ofte gjort at jeg har fått minst mulig igjen for den. Jeg har planlagt meg rett i bakken.
Ferien skal ikke være et prestasjonsprosjekt. Du skylder ikke deg selv eller andre å gjøre “alt” bare fordi du endelig har fri. Det er lov å ha ubrukte dager (ikke dager kaller jeg det), ubrukte idéer og til og med kansellerte planer. Faktisk kan det være akkurat det du trenger for å hente deg inn igjen.
Her er en liten øvelse som hjalp meg:
Skriv ned en til tre ting du skikkelig har lyst til å gjøre i løpet av ferien – så lar du resten være valgfritt.
Ikke obligatorisk. Ikke forventet. Bare… valgfritt.
For ferie og frihet handler ikke om å fylle hvert øyeblikk. Det handler om å få lade og puste.

SETT GRENSER
En ting jeg har lært den harde veien, er at grenser ikke bare handler om jobb eller sosiale medier, de gjelder også i ferien. Og kanskje ekstra mye da.
For selv om ferie (for de fleste) betyr fri fra jobb, betyr det ikke nødvendigvis fri fra ansvar, mas, forventninger og folk som krever oppmerksomheten din. Har man barn vil de noe hele tiden.
Foreldre eller svigerforeldre har lagt planer. Partneren din vil være sosial. Venner sender meldinger med “Hva skal dere i dag?” Og plutselig er du midt i et logistikk-mareritt uten å ha fått ett eneste øyeblikk for deg selv.
Og jeg vet det kan være vanskelig. Man vil ikke virke sur, usosial eller utakknemlig.
Men det er ikke egoistisk å ta vare på deg selv. Jeg gjentar: det er ikke egoistisk å ta vare på deg selv!
Det jeg har øvd mye på, er å klare å svare ting om:
- “Jeg trenger en time alene i dag – det er ikke noe galt, jeg bare trenger det.”
- “Jeg blir hjemme mens dere drar, jeg trenger å lade/sove litt.”
- “Det høres koselig ut, men jeg tror ikke det passer for meg/oss akkurat nå.”
Grenser kan være milde, varme og tydelige og de kan være forskjellen på en ferie du restituerer deg i,
og en ferie du må hente deg inn etter.
Folk som virkelig er glad i deg, tåler grensene dine.
Og de som ikke gjør det? Vel, det sier mer om dem enn om deg.
LAG ROM FOR HVILE
Jeg trodde så lenge at hvile betydde å ligge på sofaen uten å gjøre noe. Og det kan det absolutt være. Men det jeg har lært, er at hvile også kan være noe helt annet og mye, mye mer nyansert.
For meg handler hvile om å koble ut. Å ikke prestere.
Å gjøre noe bare fordi det gjør meg godt, ikke fordi det skal føre til noe.
Det kan være å lese en bok i solen. Gå en tur. Sitte helt stille og høre på fuglene. Skrive dagbok. Strikke. Pusle. Fargelegge. Tegne. Spille. Ikke snakke med noen på flere timer. Å ha en dag uten planer.
Spise middag uten å dokumentere den. Bake noe digg.. Ja listen er faktisk lang!
Og vet du hva? Det føles nesten forbudt og farlig i starten.
Særlig når jeg er vant til å være «produktiv» konstant.
Men det er nettopp derfor det er så viktig.
Spør deg selv: Hva gir meg hvile?
Ikke hva som ser avslappende ut for andre.
Hva får meg til å senke skuldrene og puste med magen?
Svaret ditt er gyldig og bra, uansett hva det er.
Hvile trenger ikke å være insta-pretty. Det skal føles godt, ikke se bra ut.

DROPP PERFEKT, GÅ FOR EKTE
Det tok meg altfor mange år å innse at den “perfekte ferien” ikke finnes. Den lever nemlig bare på Instagram og eventuelt i hodet vårt.
Vi har en sånn idé om at ferie skal være som vi ser på insta: perfekte middager, nydelig vær, lykkelige voksne og barn, kjærlighet, ro og harmoni. Men i virkeligheten? Unger krangler, det regner, du får mensen, noen blir syke, du krangler med kjæresten og maten blir brent. Og det er helt normalt.
Problemet er ikke at ferien ikke ble perfekt. Problemet er at vi trodde den måtte være det.
I det øyeblikket jeg sluttet å jage etter at alt skulle være “helt magisk”, begynte jeg å nyte det som faktisk var.
Små øyeblikk som:
- Å drikke kaffe i stillhet før resten våkner
- Å se en film midt på dagen
- Å grille i regnet
- Å ikke ha på BH hele dagen (ja, deet teller som ekte lykke)
Gi slipp på forventningen om at ferien må være spesiell hele tiden.
Den trenger ikke å være perfekt for å være verdifull. Den trenger bare å passe deg.
For det er i de ekte, uperfekte øyeblikkene vi faktisk lander litt. Puster ut. Og kommer tilbake til oss selv.

LETT Å GLEMME
Det er lett å glemme at ferie ikke alltid handler om å reise langt, oppleve mest mulig, eller fylle dagene til randen. Noen ganger er den største gaven å tillate seg å være, uten krav.
Når vi hele året lever i høyt tempo, kan tomme dager kjennes uvant. Men det er akkurat i disse tomme rommene at vi finner tilbake til oss selv. Kanskje kjenner du at skuldrene senker seg litt når du lar mobilen ligge, når du sover litt lenger enn vanlig, eller når du lar middagen være enkel.
Ferien er ikke et prosjekt som skal gjennomføres. Den er et fristed. En mulighet til å hente kraft, på dine egne premisser.
Så neste gang du kjenner på stresset over at «alle andre» ser ut til å ha den perfekte ferien – husk at det er de små, stille øyeblikkene som bygger deg opp igjen. De øyeblikkene der du får være deg selv, uten forventninger. Det er der du henter styrke til å møte hverdagen igjen.
FERIELØFTE
Så her er mitt lille ferieløfte til meg selv – og kanskje vil du låne det?
- Jeg lover å legge listen lavere.
- Jeg lover å velge det som gir meg ro.
- Jeg lover å la være å sammenligne meg med andres ferie-glansbilder.
For i år skal ikke ferien handle om å gjøre mest mulig. Den skal handle om å få det jeg trenger aller mest: Hvile. Glede. Og litt mer av meg selv tilbake.
Kanskje du også vil lage ditt eget ferieløfte? Bare til deg, helt uten press.
Jeg har kun en plan for ferietid i år – å være. Gi meg selv rom.
Alt annet blir en bonus. For jeg skal bli frisk og jeg skal bli et menneske som evner å slappe av.
Vil du se mer om min utbrent reise så finner du mer HER og på min instagram HER.
Nathalie <3