Washed Linen fra Jotun

Washed Linen fra Jotun: alt du trenger å vite (etter 6 år med fargen på nesten hver eneste vegg i huset)

Vi malte inn Washed Linen for seks år siden. Stue, kjøkken, gang, trapperom, alle lister, alle vinduskarmer, til og med et par møbler. I praksis hele huset i én og samme farge. Og i alle disse seks årene har jeg aldri skrevet et ordentlig innlegg om den — til tross for at det er den fargen jeg får flest spørsmål om. Så her er det, endelig.

Hva slags farge er Washed Linen egentlig?

Jotun Washed Linen er det man gjerne kaller en «greige» — en grå-beige mellomting som verken er helt grå eller helt beige. Den har nok varme i seg til at rommet ikke føles kaldt eller klinisk, men er dempet nok til at den ikke drar mot gult eller «gammelt beige». Det er akkurat den balansen som gjør at vi har turt å bruke den i absolutt alle rom uten at det blir kjedelig eller for likt overalt.

Sånn oppfører fargen seg i ulikt lys:

Dette er der Washed Linen virkelig viser seg fra flere sider — og der jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg mer før vi malte:

• Gangen (nordvendt): jevnt, kjølig lys hele dagen. Her viser fargen sin gråeste, mest nøytrale side.
  Ingen dramatikk, bare rolig og balansert.

• Stuen (sør- og østvendt): her får du det beste av to verdener — mykt morgenlys fra øst, og sterkere, varmere sol midt på dagen fra sør. Fargen våkner nærmest til liv utover dagen og blir tydelig varmere og lysere enn i gangen.

• Kjøkkenet (vestvendt): kveldslyset her er noe for seg selv. Når solen står lavt, får veggene en nesten gyllen, honningaktig glød. Dette er rommet der fargen er vakrest, synes jeg selv.

Hvor har vi brukt den?

Vegger, alle lister, alle vinduskarmer, og noen møbler på kjøpet. Fordelen med å gå så bredt med én farge er at hele huset flyter sammen, det blir ingen brå overganger mellom rom, ingen «hvor skal denne fargen slutte og den neste begynne»-diskusjoner. Ulempen, om jeg skal være ærlig, er at man blir litt lei etter seks år (mer om det helt til slutt)…

Washed Linen vs. lignende farger:

Washed Linen blir ofte nevnt i samme åndedrag som noen andre populære nøytrale Jotun-farger, men de er faktisk ganske ulike når du ser dem ved siden av hverandre:

• Jotun Kalk – også en gråbeige («greige»), men med mer rødt i seg enn Washed Linen.
  Kalk er rett og slett den varmeste og mest beige av de to.
• Jotun Alabaster – ikke i nærheten av like grå. Alabaster er en hvit med et svakt rosa skjær, og fungerer mer som en ren, myk hvitfarge enn en gråbeige.
• Jotun Eggehvit – en gulhvit tone, Norges mest solgte hvitfarge. Har du gulaktige eller varme innslag i rommet (som eikeparkett), er dette den som passer best av de tre, men den har ingenting av det grå Washed Linen har.

Jotun Washed Linen er altså ikke et kompromiss eller en mellomting mellom disse — den er sin egen, rolige gråbeige, og de tre andre fargene ligger egentlig i helt andre retninger (varmere/rødere, hvit med rosa, eller gulhvit).

En liten ting å ta med i vurderingen:

Hos oss har vi mye grønt og store trær rett utenfor vinduene, og det gjør at fargen (som all annen nøytral maling, egentlig) kan få et svakt grønnskjær i enkelte lys — spesielt når sollyset filtreres gjennom bladverk. Har du tilsvarende utsikt med mye grønt tett på husveggene, er dette verdt å tenke på. Har du derimot åpen himmel eller lite grønt utenfor, vil du trolig ikke se noe til dette i det hele tatt.

Passer den for deg?

Hvis du vil ha en nøytral farge som ikke blir kjedelig, som fungerer i rom med veldig ulikt lys, og som du kan male hele huset i uten at det føles ensformig — er Washed Linen et solid valg. Den er ikke den mest spektakulære fargen på fargekartet, men det er nettopp poenget.

Og nå, etter seks år…

Ironien er ikke tapt på meg: det tok meg seks år å skrive dette innlegget, og nå som det endelig er ute, skal vi bytte farge. Vi går for Jotun Kokos. Forhåpentligvis tar det ikke like lang tid før dere får høre om den nye fargen — men gitt historikken min lover jeg ingenting.