BRØL, KVINNE

Dette innlegget ble opprinnelig postet på min instagram på kvinnedagen 08.03.2023.

Gratulerer med dagen kvinns 🌹
det er så mange ting jeg egentlig vil rope høyt om i dag:

som at utviklingen i helseomsorgen for kvinner, nedleggelsen av tilbud for gravide og fødende, støtten til den lille hjelpen som er tilgjengelig for vordende og nye mødre – ikke akkurat gjør at jeg som barnløs kvinne på 31 år ser rosenrødt på det å skulle få barn om vi ønsker det i fremtiden.

eller at skulle vi bli gravide uten å ønske det, føles det som ren, skjær flaks at det fortsatt er mulig og lovlig for oss å ta abort her i landet. verdensbildet viser at fornuftig kvinnehelse blir angrepet og kriminalisert over en lav sko.

debatten rundt kvinnehelse her til lands de siste årene vil jeg gjerne snakke enda mer om fremover. jeg har brukt tid de siste årene på å sette meg inn i debatten, bli kjent med egen kropp, syklus og finne min vei til bedre psykisk og fysisk helse – ikke med hjelp av helsepersonell, men på tross av.

det gjør meg utrolig sint å daglig lese om kvinner som har store, livs hemmende plager. som kunne vært løst om kvinnehelse var prioritert forskning og fått støtte på lik linje med annen helse problematikk – men i stedet får kvinner ord som hysteri, vekt, oppspinn, innbilning, prevensjon og latskap kastet etter seg.

og skulle vi få barn i fremtiden, og da få en datter, er jeg jaggu ikke sikker på om vi hadde våget å sleppe henne ut av huset. en ny nedslående rapport viser at EN AV FEM kvinner i Norge blir voldtatt i løpet av livet, halvparten før fylte atten år. samme rapporten viser at kun en av ti søkte helsehjelp etterpå og at en av fire har aldri fortalt en levende sjel om voldtekten.

en direkte konsekvens av synet på kvinnehelse og hvordan samfunnet reagerer på å høre at en kvinne er blitt voldtatt??
«Hva hadde du på deg?
Har du tidligere vært glad i s*x?»

og likevel får samtykkelov nei. og politiet anbefaler å ikke anmelde voldtekt.

kvinner er oftere utsatt for seksuell trakassering i arbeidslivet, uavhengig av hvor man jobber. da jeg var atten år og jobbet i dagligvare butikk måtte jeg passe på hvordan jeg stod da jeg stablet varer, ellers ville enkelte mannlige kunder slå meg på rumpen. hadde og en mannlig sjef som vitset om at jeg kunne få ekstra betalt for å gjøre «ekstra blåse jobber😉😉😉» for han på lageret.

kvinner trekker seg fra offentligheten og debatter, og gir seg fortere i politikken – fordi hetsen oftere er langt fra saklig og langt mer seksualisert når den rettes mot kvinner.

og er denne kvinnedagen noe som de før, vil jeg få meldinger av menn jeg både kjenner og ikke – med beskjed om hvor feil jeg tar, hvor tjukk jeg er og min personlige favoritt: «menn har det også vanskelig».

men jeg avslutter i dag med et ønske om at vi i steden for å fokusere på hvem som har det verst, hvem som har de største utfordringene – så jobber vi heller sammen om å få gjort noe med de utfordringene vi er klar over. uavhengig av hvem og hvor de rammer.

vi trenger kvinnedagen og vi trenger folk som vil rope og skrike – jeg skal bli flinkere selv, men plis vil du bli med?