det er nok

hver gang jeg tenker «nå kan det faktisk ikke bli verre», så blir det nettopp det:

det er nok. nok. nok. nok.
jeg har lyst å skrike. grine. sparke, slå.
aldri før har jeg ønsket så sterkt
at MIN stemme hadde tyngde,
at DIN stemme hadde tyngde,
at NOEN som har tyngden ville høre hvor høyt vi roper.
for Rafah!
for barn. for mødre. for søster, bror.

ingenting i verden kan noengang få meg til å tro at
det er nødvendighet, rettferdighet eller mening i det som skjer.

aldri før har jeg kjent på sånn maktesløshet.
grenser er stengt,
hjelpen vi donerer til når ikke frem.
verdensledere, politikere og viktige mennesker hører ikke etter,
underskriftene og mailene våre når ikke frem.

alt som er igjen er faktisk å rope så høyt vi klarer.
rope at det er nok. nok. nok. stopp!
rope alt vi makter, på alle måter vi kan.
rope for at noen skal høre etter.
rope for å holde ut.
rope for at vi skal kunne leve med oss selv i fremtiden.
rope for frihet!

vi er vitne til noe som vi ikke klarer å fatte omfanget av.
noe som er så umenneskelig at hjernen vår klarer ikke ta inn alt, men vi tar inn nok til å rope for full hals alt vi kan:
DET MÅ STOPPE!

det er det vi har igjen, og det betyr noe. så ROP.
del, snakk, fortell, demonstrer, spre, GJØR NOE.

🍉