SKAM MEG HER OG SKYLD MEG DER

Av og til er det ikke nok plass eller tegn til alt jeg tenker på under de små boksene mine på Instagram, i dag er en sånn dag – om du vil se instagram innlegget som ble til disse tankene under finner du det på kontoen min @nathaliefli.

I går var det første dag etter påske, første hverdag etter en høytid som ofte er fylt med deilige måltider, fulle påskegg og forhåpentligvis gode opplevelser, stunder og kanskje tid med familie og venner. En uke som forhåpentligvis har vært god for de fleste, fylt opp minnebanker og gitt glede!

Og den første hverdagen var kanskje som den kan være, en litt hardere overgang til livet enn man egentlig vil, kanskje en brå vekkerklokke, nøkler som ikke ligger der de skulle være og en brødskuff som kanskje var utilsiktet tom? Uansett var det kanskje en tøffere mandag (på en tirsdag) enn den forrige.
Eller om du er heldig så gikk det helt fint og det var en helt fin overgang til hverdag, det skjer jo det også!

En ting jeg dog har erfart at inntreffer på første dag etter ferie – uten feil: Milevis med poster og stories som omhandler ting som «nå er det hverdag, slutt på sjokoladen». Det har ført til at jeg har lært meg å holde meg unna sosiale medier første januar og første dag etter påske .

Ikke fordi det er noe negativt i å ville gi kroppen gode ting! For det er faktisk ingenting som er bedre enn intensjonen å ville seg selv det beste! Og jeg kan selv kjenne på ønske og motivasjon for å gjøre bedre med jevne mellomrom.

Det som jeg opplever som problematisk med den enorme mengden poster om endring av kostholdet – er for det første: MENGDEN! Den enorme, vannvittige MENGDEN. Man er visst ikke med i gjengen om man ikke tenker på og deler om å slutte med ditt, begynne med datt.. Og det kan føles enormt overveldende.

Men det desidert største problemet tenker jeg, er vinklingen veldig, veldig mange velger å bruke når de poster om å endre kosthold, tankegang eller livsstil:

For meg virker det som om man ikke bare kan velge å gjøre endringer – nei, man er nødt til å smøre valgene inn med et tjukt, tjukt lag med skam og skyld over tidligere valg, allerede inntatte gode måltider og tanker fra fortiden. Og alt blir ofte pakket inn i et pyntebånd av «tihi, plis si det ikke bare er meg!?😇» som nok kommer fra et godt sted – men som for meg oppfattes som et behov for å spre skylden og skammen man (HELT UNØDVENDIG) føler på over å ha hatt en god ferie!

Hver gang jeg tar opp temaer rundt mat, kosthold og livsstil så får jeg alltid kommentarene og meldingene «ja, men det er jo bra å spise sunt!», «jeg deler for å motivere meg selv og andre, ikke mas», «hvorfor skal man ikke dele om sånt, du bare glorifiserer usunnhet» og lignende – som viser meg at poenget jeg vil frem til blir tapt for mange.

Jeg mener altså ikke at man ikke skal ta sunne valg, jeg er hundre prosent for å ta sunne valg!
Jeg mener heller ikke at det er noe negativt med å ville snakke høyt om eller dele at man vil ta sunne valg – kun at vi godt kan tenke litt over hvordan man deler om valgene man ønsker å ta.

For kan vi ikke heller lære av fortiden og legge igjen skammen og skylden der?

Jeg føler ihvertfall ingen skam eller skyld over å ha spist påskesjokolade, påskelam og brukt mer tid i sofaen enn oppreist denne påsken – fordi jeg vet at det var påske, det var ferie. Og det var deilig, nødvendig og faktisk også et sunt valg!

For sunne valg vil være å gi kropp og sjel det den trenger, og noen ganger er det hvile, sosial omgang rundt et deilig måltid og den ekstra sjokoladebiten på sofaen med god samvittighet.
Så kan det andre ganger andre valg som er de sunne og gode, men da ønsker jeg bare at vi kan ta de valgene – uten å måtte ha skam og skyld for tidligere valg.